Hjemmelaget milkshake…

…pyntet med fine sugerør og kanskje en appelsinskive er stas. Hvis du tilsetter proteinpulver eller anvender kesam, blir dette et mettende alternativ.    

Tørket frukt...

... som aprikos, epler og svisker. Mye næring i lite volum passer bra for små mager. Du kan også velge de øvrige tørkede fruktene som ananas, banan og mango, men de kan bli veldig søte (mye karbohydrat). 

Fruktsalat med krem…

… er en næringsrik dessert og fin gjestemat. Her trengs ingen oppskrift – du bare skjærer i biter den frukten du har i huset. Unngå hermetisk frukt som ligger i søt sukkerlake.  

Grønnsaker med dipp…

… har du antakelig fått tips om å gi barna flere ganger tidligere. Men har du prøvd? Barn lar seg fascinere av selve dippingen og glemmer rent at dette var sunne saker. Og kanskje er det vi som overfører våre holdninger om at kosemat skal smake søtt? 

Nøttebunn med krem og bær..

…smaker veldig godt, særlig om sommeren når man kan fråtse i friske bær. Du kan bake nøttebunn etter oppskrift i Fedons bok. Stek gjerne flere når du først er i gang. De er kjekke å ha i fryseren når du får gjester. Pisk krem og bre over nøttebunnen, før du pynter med masse bær på toppen. Du kan også rive mørk sjokolade over til slutt.

…er omtrent alle barns kakefavoritt, som ikke minst er et must i bursdagsselskaper. Kakao er i seg selv en gunstig råvare, så da gjelder det bare å ikke tilsette for mye sukker og mel i kaken. Du kan pynte med sukkerfritt godteri eller hele bringebær.

Nøtter som du rister selv

Vi anbefaler rå nøtter, men det er ikke på grunn av saltet på vanlige saltede nøtter. Det er fordi disse nøttene er varmebehandlet (frityrstekt). Du kan imidlertid steke dem på en sunn måte hjemme, ved å legge rå nøtter i en ildfast form, røre inn 1 ss olje og drysse på litt salt. Stek nøttene i ovnen ved 120 grader i en halv time. Kjempegodt!

Hjemmelaget is...

...eller en ferdigkjøpt. Sukkerfri variant et et fint alternativ.

…får du tak i både i helsekostforretninger og i kiosker. Utvalget har etter hvert blitt stort, men vær obs på mageknip og diaré ved stort inntak.

Drikker – som er et alternativ til vann, men som ikke erstatter vann

Det er ikke farlig å drikke melk, men det er heller ikke nødvendig. Du kommer lett opp i anbefalt mengde kalsium ved å spise noen skiver gul ost. Hvis du ønsker å gi barnet ditt melk, anbefaler vi syrnet melk. Hvis kun søtmelk er et alternativ, så er det fint om det ikke blir mer enn ett glass per dag sammen med mat. Barnet kan godt være enig i alt du sier om sukkerets uheldige effekter på tenner og annen helse, men barn er barn: De vil likne de andre. Sørg for at du serverer litt godt å drikke i helger og ved spesielle anledninger, men uten at det trenger å være kunstige sukkerbomber.

Juice blandet med vann med kullsyre

(Farris, Bris, Olden Boble med mer). Dette er en genial drikk, som fåret festpreg over seg hvis du pynter med sitronskiver, isbiter og sugerør.Ofte er det alt rundt drikken som fenger barna mest. Du vil nå serverenoe som bruser, og sukkeret og syren i juicen vil være fortynnet ogskade tennene mindre. Du kan gjerne kjøpe noen eksklusive juicetypertil denne bruken eller blande to typer juice. Det finnes ferskpressetjuice av for eksempel appelsin, blodappelsin, eple, gulrot, bringebær,jordbær, grapefrukt, blåbær, tranebær og ananas i handelen. Her hardu uante muligheter for å skape fine farger og gode smaker!   

Smoothies

Dette er egentlig en tykkere variant av milkshake, der det meste av melken er erstattet med yoghurt naturell, Biola, Cultura eller kefir, samt at det blandes i knust is. Vanlige isbiter tar som regel livet av hurtigmiksere og blendere, så det er best å knuse isen først. Det beste alternativet er å bruke frosne blåbær, bringebær, tyttebær, solbær eller rips i stedet for isbiter. Hvis det ligger overmoden frukt på benken som ingen vil spise, er det et smart tips å skrelle frukten, skjære den i småbiter og fryse den på et brett for senere smoothie-eksperimenter! Ikke venn barna til for søt smak på smoothien, men tilsett fruktose eller Splenda ved behov. Det kjekke med denne drikken er at den godt kan erstatte et helt måltid, hvis du tilsetter rå egg og olivenolje. Det høres kanskje ut som dette er et råd for spesielt motiverte, men prøv! Det smaker faktisk ingenting av verken eggene eller oljen. 

Iste

Dette er en populær drikk blant mange barn og ungdommer, men den er dessverre full av sukker. Det finnes lettvarianter som er ok å drikke, men du lager iste sunnere selv. Da blir også variasjonen i smaken større enn de smakene butikken fører, nemlig fersken og sitron. La fruktte i ønsket smak trekke lenge i en liten mengde kokende vann i en mugge. Fjern teposene, ha i ønsket søtningsstoff (fruktose eller Splenda, for eksempel), og la isteen avkjøles til minst romtemperatur. Hell over iskaldt vann og isbiter til ønsket styrke, og server.  

Kakao

Mange tenker at kakao er usunt, men det er egentlig helt ok hvis du lager den uten sukker. Bruk den typen melk dere tåler for eksempel kumelk, rismelk eller soyamelk). Du kan enten bruke kakaopulver (som er 100 prosent kakao), eller mørk sjokolade med 70 prosent kakao. Ved bruk av kakaopulver kan du følge oppskriften på pakken, men bytt ut sukkeret med fruktose eller Splenda. Hvis du bruker mørk sjokolade, så knekker du sjokoladeplaten i biter og smelter dem i litt vann i en kjele. Når sjokoladen har smeltet helt, kan du spe med melk til ønsket styrke. Kanskje trengs det ørlite søtningsstoff oppi også. Smaken blir dessuten rundere og finere hvis du tilsetter litt smør og en klype vaniljesukker i kakaoen til slutt.  

Urtete og annen te

Det er mange barn som synes te er godt, og te er fint drikke. Det finnes et utall av smaker, og tesorter med frukt, rooibos eller eple og kanel trenger heller ikke mye søtningsstoff. Urteteer kan også være fint for småplager, slik som at kamillete roer ned for kvelden og lindrer en stresset mage. 

NB! Mat&Helse anbefaler ikke sukrose eller Splenda, men sukkeralkoholene Sukrin (erytritol), xylitol og ev. Stevia. Stevia er vanskelig tilgjengelig i Norge.

Eksempler på utfordringer – og hvordan du hanskes med dem

 ”Kan jeg få en brødskive i stedet?”

Det kan være lett å si ja. Men si aldri ja til alternativ mat! Med det signaliserer du at du ikke forventer at barnet skal lære seg til å spise måltidene sine. Barnet slipper lettvint unna ubehagelige situasjoner. Ernæringsmessig kanstrategien med alternativ mat være ok, men det er ingen god strategi når det gjelder oppdragelse. 

”Æsj, jeg liker ikke!»

Her kan man forundret spørre barnet om det har smakt på maten. Hvis ikke kan man gi en lett oppfordring om å smake. Hvis barnet har smakt og fortsatt ikke liker maten, får man ganske enkelt trekke på skuldrene og forholde seg helt nøytralt til det.  

«Se på meg!»

Dette gjelder særlig for barn som spiser mye. Av en eller annen grunn synes ofte besteforeldre, tanter og onkler at det er stas med barn som spiser godt, og som koser seg med maten. Dette er vel og bra, men det er ikke lurt å gi barnet oppmerksomhet rundt det. Hvis barnet er av den typen som liker å behage andre, kan spisingen bli opprettholdt for å behage publikum. Barnet merker at andre blir blide og fornøyde dersom det spiser. Løsningen er å tone ned oppmerksomheten og ikke sette barnet i sentrum. Enhver som er i sentrum, er samtidig ikke med i fellesskapet. 

«Jeg er ikke sulten.»

Dette kan være et relevant og høyst berettiget utsagn fra et barn. Hvis du svarer «Neimen, du må da være sulten nå, du har ikke spist på flere timer», så har barnet deg i sin hule hånd. Barnet har makten, fordi du uttrykker bekymring. Du har dessuten krysset linjen for ansvarsfordelingen – om barnet skal spise, og hvor mye det skal spise. Som forelder vil det i dette tilfellet være bedre å si: «Det er greit, du trenger ikke å spise, men kom og hold oss med selskap mens vi spiser.» Du får samtidig testet om barnet virkelig ikke var sultent, eller om det bare var travelt opptatt. Du signaliserer at det er nå måltidet er, og at barnet er ønsket. 

«Æsj, har du puttet brokkoli i lasagnen?»

Hvis du putter brokkoli i noe det vanligvis ikke er brokkoli i, fordi du synes det smaker godt, er det helt greit. Men hvis du finmoser brokkolien i håp om å få lurt noe grønt i poden, så er det ikke så greit. Hvis du jobber hardere enn  barnet med å få mat i barnet, har du krysset reglene for ansvarsfordeling. Hvis du er uærlig med barn om maten deres, vil de bli mistenksomme og tilbakeholdne med å prøve ny mat senere. 

«Nå er jeg sulten.»

Det er 20 minutter siden middagen, og da ville ikke barnet ha mat. Dette bekymret deg, fordi du syntes han eller hun hadde spist dårlig i dag. Tenk om det er sykdom på gang? Derfor kan du bli lettet over at barnet viser tegn på sult.Kanskje ser det opp på deg med store, bedende øyne. Og så skal du nekte barnet ditt mat? Ja, faktisk må du det. Maten serveres til måltidene. Selv om du har spart middagsmaten og tenker at det kan ikke kan skade å gi den nå, så hold igjen. Du skal ikke straffe barnet, men lære det, og da må læringen kanskje skje under strenge rammer. Ingen barn sulter seg selv i hjel, og det skjer ingenting galt om det må vente til kveldsmaten. Da bør du imidlertid servere barnet restene fra middagen. Ikke som straff, men fordi barnet trenger denne maten, og fordi det kan lære at vi ikke kaster mat. 

«Jeg spiser det hvis jeg får sukker på.»

Barnet har av en eller annen grunn oppfattet at det betyr noe for deg om det spiser eller ikke. Dette er et forsøk på maktkamp. Ikke gå på limpinnen, si bare rolig at «nei, det kan du ikke få», mens du fortsetter å spise selv. Ikke kommed trusler, ikke bli irritert. Det er ikke straffbart å prøve seg, men barnet bør få et klart svar tilbake. Det kan antakelig bli hyl og skrik hvis barnet er lite nok, men det er ikke farlig. Blir det for plagsomt, får du heller bære barnet unna. Hvis barnet er større og løper unna bordet i sinne, så trekk på skuldrene av det. 

«Jeg vil bare ha sjokoladepålegg!»

Mange foreldre gir etter for at barnet i det hele tatt skal spise noe. Det er jo å snu det hele på hodet! Et barn spiser når det er sultent, ferdig med det. Hvorfor har du sjokoladepålegg i skapet? Det er mye verre å ta diskusjonen – samme hva den dreier seg om – hvis sjokoladepålegget faktisk finnes i huset. «Vi har ikke sjokoladepålegg» er et svar som både ettåringen og syttenåringen må godta. En annen gang kan du forklare hvorfor dere velger å ikke ha sjokoladepålegg, og hva mye sukker gjør med kroppen vår.vann

NB! Foreldrene er ansvarlig for hva, når og hvor når det gjelder måltidene. Barna er ansvarlig for hvor mye og om når det gjelder spising. 

Når barnet skal begynne med fast føde…

 …er det fett og grønnsaker som er det viktigste å begynne med. Barnet bør ikke få for mye proteiner i den første tiden, men bør derimot få mye fett. Her får du noen eksempler på hvordan du kan berike middagsmaten eller havregrøten:  

• Den økologiske, kaldpressede oljen du får kjøpt på helsekost og som heter Udo’s Choice, er en meget bra olje å berike babymat med. Voksne kan også ta den som kosttilskudd.  
• Most avokado har en snill smak og er megetnæringsrik. I store matbutikker kan du også få tak i avokadoolje, som har den samme nøytrale smaken. 
• Malte valnøtter
• Malte mandler
• Kokt ørret eller laks
• Olivenolje og rapsolje
• Eggeplommer
• Smør og fløte 

Og i tillegg håper vi du gir barnet ditt den gode vanen med å ta tran daglig! Barnet bør ikke få for mye proteiner i den første tiden, men bør derimot få mye fett. 

Ikke undervurder babyens smakssans!

Det er ikke bra å bruke salt i babyens middag, men det betyr ikke at den trenger å være kjedelig av den grunn. Tenk deg selv hvor godt det smaker med en grønnsaksuppe eller lapskaus – hvordan de ulike grønnsaksmakene utfyller hverandre. Kok derfor flere grønnsaktyper om gangen: gulrot, brokkoli, løk, sellerirot og tomat. Dersom du har hjemmelaget kjøtt- eller fiskekraft uten salt, er dette supert å bruke i barnemat! Babyer synes også det er godt medgressløk, basilikum, timian og så videre, ja, til og med hvitløk. Forsøk har vist at babyer gjerne foretrekker morsmelk med hvitløksmak fremfor vanlig morsmelk! Og en fløteskvett for å runde av smaken er helt i orden.  

"Er barnet ditt plaget med bleieutslett? Prøv å gi det tran hver dag og bland Udo’s Choice-olje i maten en periode. Da blir utslettet borte som dugg for solen!

Matvarer å være oppmerksom på!

Som du sikkert har skjønt, mener vi at barnemat bare er voksenmat med en annen konsistens. Det finnes imidlertid noen unntak for hva som er greit å spise for voksne, men som ikke er ok for små barn. 

• Spinat, rødbete og stilkselleri – bør ikke gis til spedbarn på grunn av innholdet av nitrat, som kan omdannes til nitritt i kroppen (hemmer oksygentransport).
• Honning – må ikke gis til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme.
• Hele nøtter må ikke gis til barn under tre år på grunn av faren for at de setter seg fast i luftrøret.
• Salt – bør holdes på et minimum de første tre leveårene, fordi barnet har en begrenset evne til å skille ut overskudd av natrium.
• Ikke bruk potetmospulver, buljong eller posesaus før ett–toårsalder.
• Oliven – inneholder veldig mye salt og har dessuten stein i seg.
• Sukker – inntaket bør holdes på omtrent null på grunn av barnets tannhelse, den hormonelle effekten av mye sukker og fordi det er en vitamin- og mineralrøver.
• Fint mel – samme argumenter som for sukker, i tillegg er innholdet av gluten høyt.
• Tilsetningsstoffer – det er svært restriktive regler for tilsetningsstoffer i mat som markedsføres til små barn (under tre år). Myndighetene anbefaler å ikke gi kunstige søtstoffer til barn under tre år, som et føre vár-prinsipp.
• Svolværpostei og Lofotpostei – gis ikke til små barn fordi fisken kan inneholde miljøgifter.
• Pasta – det samme som over. Vanlig pasta er verdiløs mat som fortrenger inntaket av andre matvarer (og tar opp plass i små barnemager).
• Kumelk – bør ikke drikkes av barn under ett år, fordi melk gir dårligere absorpsjon av jern. Men bruk gjerne litt melkeprodukter i matlagingen fra ni–ti måneders alder.
• Kosttilskudd – pass på hvor du oppbevarer kosttilskuddet. Fem jerntabletter kan være en dødelig dose for et barn på åtte måneder.  

Hverdagsaktivitet

Vi er skapt til å bevege oss i timer hver dag, ikke for å sitte krokrygget på en stol. Her får du noen praktiske råd om hvordan familien kan bli mer aktiv:

• Paradis, ringspill, frisbee, slåball og stikkball er fine aktiviteter for barn om sommeren.
• Definer all forflytning innenfor to kilometer som gåsone og innenfor fire kilometer som sykkelsone – det er lett å forstå for barn.
• Svømming og lek i vann er det svært få barn som ikke liker, enten utendørs eller innendørs.
• Kan barnet få sin egen lille hageflekk og holde på med spade og trillebår?
• Spør barnet hva han eller hun synes er morsomst å gjøre ute, og gjør det sammen med barnet!
• Det er utrolig hva en ball og et lite mål kan gi av aktivitet i løpet av en dag.
• Går det an å spille musikk ute der du bor? Snødisko, badedisko, hagedisko – musikk fremmer bevegelse hos liten og stor!
• Gå tur med barnet ditt! Noen ganger kan barnet gjerne sykle mens du går, så får du trimmet samtidig. Dette kan være verdifull snakketid som dere ikke får ellers i uka.
• Det er en god tommelfingerregel å tilbringe minst to timer ute hver dag – gjerne mer!
• Vær ute sammen med barnet selv så mye du kan.
• La barnet leke i kupert terreng (helst skog), ikke bare på flat asfalt.
• Finn på ulike aktiviteter dere kan gjøre sammen.
• Tenk igjennom om det er mulig at barnet går eller sykler til skolen.
• «Krev» utedager hvis du har barn i barnehage.
• Finnes det en basketballbane i nærheten, så bruk den.
• Finnes det skøyteis i nærheten, så bruk den.
• Pass på at barnet ikke har på seg for mye klær og blir for varmt – det hemmer aktiviteten.
• En sykkelcomputer kan virke stimulerende for litt større barn.
• Trampoline, turnringer, klatreutstyr og baller er fornuftige investeringer.
• Husker du gamle hoppetau- eller hoppestrikkkunster?
• Selges det turorienteringskart i ditt nærmiljø?
• Orientering er en super aktivitet for hele familien.  

Barn i balanse

Forfatter: Fedon Lindberg

Pris: 399 kr