Ditt sinn monne flyve
så vide omkring...
det er som du glemmer
de nære ting.
Det er som du aldri
en time har fred,
du lengter bestandig
et annet sted.
Du synes dine dager
er usle og grå.
Hva er det du søker?
Hva venter du på?
Når aldri du unner
deg rast eller ro,
kan ingenting vokse
og intet gro.
Gå inn i din stue,
hvor liten den er,
så rommer den noe
ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen
skal ingen få svar.
Finn veien tilbake
til det du har!
Den lykken du søker
bak blånende fjell
- kan hende du alltid
har eiet den selv.
Du skal ikke jage
i hvileløs ring,
men lær deg å elske
de nære ting!
Arne Paasche Aasen
|